Miljørettsuke: Intervju med Hedvig Moe Øren
Miljøkriminalitet vil si at det foreligger brudd på lover som beskytter natur og miljø. Arbeidet mot slik kriminalitet har blitt håndtert av ØKOKRIM siden 1989. I anledning ELSA sin miljørettsuke, har vi intervjuet assisterende ØKOKRIM-sjef Hedvig Moe Øren angående miljøkrimarbeidet til ØKOKRIM.
I tidligere intervju har du fokusert på det oppdraget Miljøkrimavdelingen i ØKOKRIM har. Hva går dette oppdraget i hovedsak ut på?
– ØKOKRIMs samfunnsoppdrag er å bekjempe alvorlig og grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Hedvig Moe Oren
Hovedgrunnen til at ØKOKRIM ble opprettet, var at man ikke klarte å bekjempe disse kriminalitetsområdene godt nok innenfor vanlig organisering av politi og påtalemyndighet, og man mente tilliten til strafferettspleien var i fare. Man valgte derfor å skille ut ØKOKRIM som en egen enhet. Det var særlig tre faktorer man mente var suksesskritiske: Å skjerme arbeidet med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet fra andre kriminalitetsområder, å arbeide i tverrfaglige team og å ha statsadvokater integrert i sakshåndteringen fra start til slutt.
Vi jobber fortsatt slik i ØKOKRIM i dag, og vi mener det er avgjørende for å klare å utføre oppgavene våre. På miljøkrimavdelingen er ikke minst tverrfagligheten viktig. Vi har blant annet en kjemiker og to biologer, og deres kompetanse er svært viktige bidrag i forståelsen og analysen av sakene våre.
Noe av det mest inspirerende med å jobbe i ØKOKRIM er alle de flinke folka som arbeider her. Folk er veldig bevisste på samfunnsoppdraget, gjerne idealistiske, og har sterk motivasjon.
Du har også sagt at avdelingen skal være «en spydspiss» innenfor arbeidet mot miljøkriminalitet. Hva legger du i det begrepet?
– Miljøkrimavdelingen skal håndtere alvorlige miljøsaker. Vi skal være opptatt av å utvikle egen kompetanse, utnytte tverrfagligheten vi har og den kunnskapen medarbeiderne opparbeider seg over tid. Vi skal være de beste på området, og vi skal bruke vår erfaring og kunnskap til å bistå politidistriktene i miljøsaker som de håndterer. For det er ikke bare ØKOKRIM som etterforsker miljøsaker, det gjør også politidistriktene. Som ledd i Nærpolitireformen har hvert av de nye 12 politidistriktene fått en egen miljøkrimkoordinator, som skal ha ansvar for miljøkrim i det enkelte distrikt. Vi tenker det gir godt, nytt grunnlag for å prioritere miljøkrim. Vi er opptatt av at den samlede bekjempelsen av miljøkriminalitet i Norge blir best mulig. Dermed er vi også opptatt av å bistå politidistriktene, og dyktiggjøre dem.
Vi bistår på flere måter. I noen tilfeller tar vi over saker fra politidistriktene, ved at ØKOKRIM etterforsker og irettefører sakene i sin helhet. I andre tilfeller bidrar vi med ressurser, for eksempel gjennom en etterforsker som deltar i etterforskingen i distriktet. I tillegg kontakter ofte etterforskere og jurister miljøkrimavdelingen for å få hjelp i den løpende sakshåndteringen sin, for eksempel med taktiske eller juridiske vurderinger. Vi har en nasjonal miljøkrimkoordinator som er politietterforsker og som skal jobbe opp mot distriktenes miljøkrimkoordinatorer.
Har dere nok «verktøy» og ressurser til å håndtere det dere ser som viktig og relevante forhold?
– Jeg mener som nevnt at skjerming fra arbeid med andre kriminalitetsområder, tverrfaglig teamarbeid og integrert statsadvokatpåtale er suksesskritiske faktorer. Gjennom ØKOKRIM prioriteres bekjempelsen av miljøkrim, og det er avgjørende. I en hverdag i et politidistrikt der man må prioritere mellom bekjempelse for eksempel av miljøkriminalitet på den ene siden, og vold og overgrep på den andre siden, skjønner jeg jo at vold og overgrep går foran der og da. I slike saker er det ofte avgjørende å gripe inn med det samme for å få stoppet forbrytelsene, og hensynet til liv og helse er mer tydelig. Da må gjerne etterforsking av en sak som gjelder fiskeoppdrett eller forurensing vike.
Ved opprettelsen av ØKOKRIM tok man et verdivalg. Man sa at også bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er avgjørende i samfunnet vårt – og må prioriteres. Vi mener dette fortsatt gjelder. Trusselen innen miljøkrim er ikke blitt mindre siden ØKOKRIM ble opprettet i 1989.
Regnestykket når det gjelder ressurser er relativt enkelt. Hvis vi hadde flere ressurser, kunne vi håndtert flere saker.
Hvorfor er du som jurist og person så opptatt av å få avdekket miljøkriminalitet?
– Miljøkriminalitet kan være så mye. Dyrevelferd, kulturminnekriminalitet, arbeidsmiljøkriminalitet, forurensing, truede dyrearter… Felles for alle disse temaene er kanskje at de lett prioriteres ned i sammenligning med andre kriminalitetstyper når ressursene er knappe, og at effekten av kriminaliteten ikke er så tydelig på kort sikt. Samtidig vil det kunne ha store – og ikke minst langsiktige – konsekvenser hvis vi ikke ser hvor viktig de er å ta tak i dem. Det vil kunne påvirke naturen og hverdagen vår, på måter vi slett ikke ønsker.
Er det grunn til å anta at dette spesielle området innenfor jussen vil kunne ha behov for ytterligere rekruttering fra juridisk hold? Med andre ord er dette mulig karrierevei for dagens jusstudenter?
– Jeg har inntrykk av at bekjempelse av miljøkriminalitet har fått større oppmerksomhet i offentligheten de siste årene. Flere, også media, er mer opptatt av saker som gjelder for eksempel dyrevelferd, giftige leker og forurensning. Jeg tror ikke disse kriminalitetstypene vil få mindre fokus fremover, så jeg tror og håper at det i alle fall ikke vil bli færre jobber innen området! Det gjelder politi og påtalemyndighet, men også for eksempel kontrollorganer og næringslivet.
