Miljørettsuke: Intervju med Arne Oftedal

I anledning ELSA sin temauke innenfor miljørett har vi intervjuet partner i Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal, om hans stilling som leder for Advokatforeningens lovutvalg for klima- og miljørett. Oftedal har også besvart spørsmål om miljøkriminalitet i Norge, hans vei mot stillingen han nå besitter og hvordan andre studenter kan følge i samme fotspor.

---

Hva er lovutvalgets viktigste oppgaver og hvordan prioriterer dere? 

– Lovutvalget skal ivareta advokatforeningens rettspolitiske virksomhet innenfor rettsområde klima- og miljørett og følge med på lovgivningsarbeidet og rettsutviklingen. Det vil typisk innebære å gi høringsuttalelser i forbindelse med vedtagelsen av nye lover eller forskrifter. Vi skal også kunne svare på pressehenvendelser innenfor dette rettsområdet.

Hva er de største utfordringene utvalget nå jobber med, eller skal jobbe med fremover? 

– Vi ble bedt av VG om å kommentere på hva vi mente om regjeringens handlingsrom i den såkalte «Ulvesaken». Det var en hyggelig henvendelse, men også litt utfordrende i den forstand at saken ikke er helt enkel å besvare og saken er politisk betent. Vi jobber ellers for tiden med en høringsuttalelse som gjelder forslag til forskriftsendringer som følge av forordning (EU) 2015/757 og IMO-resolusjon MEPC. Dvs. endringer i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Her må vi også involvere flere andre lovutvalg før vi avgir vår uttalelse.

 

Hvordan er din lederrolle definert i lovutvalget? 

– Som leder har jeg en koordinerende rolle, samt ansvar for at lovutvalget fungerer etter sin intensjon. Jeg holder kontakt med medlemmene på epost, har dialogen med Advokatforeningen sentralt og leder møtene våre. Det er også jeg som vil skrive under på høringsuttalelsene på vegne av dette lovutvalget i Advokatforeningen. I praksis faller nok mest arbeid på lederen.

 

Hva er de største utfordringene du møter på innenfor jobben din i lovutvalget?  

– Jeg tiltrådte som leder 1.1.2017 og har til nå tatt ting litt i tur og orden. Det har foreløpig ikke blitt tid til noen fysiske møter i lovutvalget. I Ulvesaken er det klart at en må tenke seg grundig om før en uttaler seg, samt velge sine ord med omhu.

 

Blir eksisterende miljørett godt nok håndhevet? I hvilken grad blir dagens miljølovverk håndhevet og hvor svikter det eventuelt mest? 

– Innenfor miljøkriminalitet er det nok relativt store mørketall, men jeg har inntrykk av at politiet har relativt stort fokus på dette. Økokrim har en egen miljøseksjon som tar seg av de store/alvorlige sakene. Enkelte større politienhetene har også spesialetterforskere som arbeider med miljøkrim og arbeidsmiljøkrim. Politiet gir ut publikasjonen «Miljøkrim» som inneholder nyttig informasjon og er med på å sette fokus på og øke kompetansen om miljølovbrudd. Jeg har funnet det nyttig å abonnere på denne i mange år.

Hvor utbredt er miljøkriminalitet i Norge, eventuelt i hvilke næringer/bransjer? 

– Jeg har ikke oversikt over denne statistikken her og nå, men vil nok basert på min erfaring hevde at det er relativt utbredt. Her som på andre områder er det selvsagt grader av lovbrudd, fra de mindre overtredelsene av en utslippstillatelse til de grove forsettlige handlingene, som kan klassifisere til lengre fengselsstraffer.

 

Vil du si at Norge et miljølovlydig land? 

– Det var et vanskelig spørsmål. Jeg tror norske borgere og bedrifter er relativt lovlydige, men det er åpenbart at det er viktig å holde fokus på dette området også for å få ned antall lovbrudd. En skal huske på at «naturmiljøet» som sånn i utgangspunktet ikke har noen egen advokat til å representere seg selv. Riktignok har en offentlige myndigheter (slik som Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn) og ulike miljøvernorganisasjoner som på hver sine måter kan ivareta miljøverninteressene, men det er ikke alltid de på en tilstrekkelig måte kan ivareta miljøet. Kanskje er det behov for å styrke det rettslige vernet om miljøet, for eksempel ved at naturmiljøet får partsstatus og blir representert ved advokat (som betales av det offentlige) i alle saker hvor sterke miljø- eller naturverninteresser er involvert?

 

Hva er de største miljørettssakene du har jobbet med i løpet av din karriere? 

– Jeg har bistått i miljørettslige due diligence i forbindelse med transaksjoner. Den ene miljøretts-DD’en var veldig omfattende og er nok den største miljøsaken jeg har jobbet med. Jeg har også håndtert større saker for retten vedr. ansvar for forurensningsskade, og saker om miljø/compliance. Både norske og ikke minst utenlandske eiere er svært opptatt av compliance og hvilket miljøansvar virksomheten har.

 

Hvorfor begynte du å engasjere deg for miljørett? 

– Det var nok en kombinasjon av tilfeldigheter, mitt samfunnsengasjement og det å finne mer ut av hvordan miljøproblemet kunne løses rettslig. Jeg gikk på 4. avdeling ved UIB i 1995 og meldte min interesse for å være med på et nytt opplegg innenfor europeisk miljørett som involverte 12 universiteter i Europa. Der fikk jeg rollen som tutor fra UIB sin side. Etter å ha lært noe om europeisk miljørett deltok jeg på et intensivt Erasmus kurs om Havforurensning ved et universitet i Amsterdam, og hvor bla. professor Kai Krüger var en av de fagansvarlige. Da jeg hadde gjort så pass mye ut av det fant jeg ut at jeg like godt kunne ta spesialfag i miljørett. Det var kun UIO som hadde miljørett som spesialfag. En liten hake var at jeg først måtte lese pensum på 4. avdeling i Oslo i miljørett før jeg kunne ta fatt på pensumet til spesialfaget. Dette fordi Bergen ikke hadde miljørett som obligatorisk fag. På denne måte ble det en litt lenger reise innen miljøretten før jeg fikk tatt min spesialfageksamen. Faget ble den gang ledet av professor Hans Chr. Bugge, og jeg mener det også var han som stod for sensuren.

 

Har du noen råd til jusstudenter som vurderer å følge i dine fotspor? 

– Den viktigste suksessfaktoren tror jeg er at studenten har et engasjement og interesse for fagområdet. Miljøretten er delt inn i en nasjonal del og en miljøfolkerettsdel. Begge deler er etter mitt syn viktige for å få full forståelse for faget og den internasjonale dimensjon som faget har. Studer gjerne også internasjonal miljørett ved et utenlandsk universitet i kombinasjon med andre fag. Faget er relativt krevende fordi miljøhensyn griper inn i så mange ulike områder. Men dette gjør også faget svært spennende. Eksempelvis holdt jeg nylig et foredrag om bruken av miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Det tema ligger nok utenfor selve miljørettsfaget i snever forstand, men viser at kunnskap om miljørett og miljøhensyn kan være relevant innenfor mange rettsområder.