ELSA Day – Intervju med statssekretær Vidar Brein-Karlsen

ELSA ønsker å fremme bevissthet om menneskerettigheter blant studenter, og i år dreier ELSA Day seg om migrasjonsrett. Dette er særlig aktuelt ettersom Europa nylig har fått kjenne på den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og over én million asylsøknader ble registrert i 2015.

I denne forbindelse har jeg intervjuet Vidar Brein-Karlsen, statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Jeg har forsøkt å finne ut hvordan Norge og Europa har håndtert situasjonen, hvilke grep regjeringen skal ta fremover, og hvordan Norge har forholdt seg til kritikk fra øverste hold, nemlig FN. Og er det egentlig aktuelt å grunnlovsfeste retten til å søke asyl?

 

 

Etter Flyktningkonvensjonen legges det i stor grad opp til at statene selv utformer egen asyl- og innvandringspolitikk. Likevel har Norge fått kritikk for hvordan vi har håndtert situasjonen sammenlignet med andre land i Europa. Hvorfor?

Brein-Karlsen mener at svingningene i antallet asylsøkere Norge mottar i stor grad beror på signalene vi sender. Etter at Frp og Høyre kom i regjering har Norge vært tydelige på å holde en stram praksis, og i 2015 mottok vi så vidt 30 000 asylsøknader jf. UDI. Det er i sterk kontrast med Sverige, som i samme periode mottok over 160 000 søknader, mye ettersom de i større grad har gitt uttrykk for åpenhet. Ifølge statssekretæren har dette vært et bevisst mål for regjeringen.

”Når Statsråd Listhaug er i media og sier vi skal stramme til, så er det veldig mange som oppfatter det i verden rundt oss. Vi har en Facebook-side i tillegg, som vi oppdaterer knyttet til fakta om når det er streng praksis i UDI for eksempel for enkelte landgrupper, og vi merker det på antallet nye søkere.”

Han mener det ideelle er å få begrenset antallet asylsøkere til et absolutt minimum, blant annet grunnet kostnader tilknyttet saksbehandling og innkvartering av asylsøkere. Han påpeker at det kan redusere farefulle ferder over Middelhavet og omfanget av ruinerende menneskesmuglere, og at vi er bedre tjent med å fokusere på å bistå flyktningleirene i nærområdene. Slik kan flyktningene få verdig beskyttelse nærmest der de hører hjemme.

 

Nylig er det meldt at omkring 10 000 asylplasser og 50 mottak skal legges ned, noe som har møtt kritikk siden kapasiteten er på plass. Begrunnelsen for vedtaket har vært ymse, men Brein-Karlsen er klar på at skattepengene er forvaltet på en fornuftig måte.

Situasjonen har blitt relativt stabil i 2016, mye som følge av signalene om innstramming og europeisk grensekontroll. Regjeringen forvalter pengene på vegne av skattebetalerne, og ønsker ikke å bruke mer av de enn nødvendig til dette formålet. Hva gjelder innsatsen fra lokalsamfunn og aktører som har bidratt med arbeidskraft og diverse, er det klart at å bygge ned vil ha en negativ effekt – men at det ikke kan brukes av skattebetalernes penger bare på å holde folk i jobb.

Samtidig gir EU uttrykk for at den forlengede grensekontrollen i Europa snart må opphøre, slik at Schengen kan gå tilbake til normaltilstand. Dette vil kunne få konsekvenser for tilstrømmingen av flyktninger.

«I tillegg er flere hundre tusen internt fordrevne i Europa, og statssekretæren påpeker at det skal ikke så mange av de hit til Norge før vi opplever det som utfordrende. Regjeringen preges av usikkerhet fremover, og ser det ønskelig å ha en sikkerhetsmargin hva gjelder asylplasser. Vi er ikke trygge på noen ting, men forbereder oss på det meste videre.»

 

Etter Dublin-konvensjonen inkluderer Utlendingsloven paragraf 32 nå bokstav d, som innebærer at asylsøknader kan avvises dersom søkeren har oppholdt seg i et område som anses trygt. Etter dette risikerer Sør-Europa en uforholdsmessig andel av flyktningsstrømmen.

Dersom du har kommet til et sånt trygt land i Europa så er du henvist til å søke beskyttelse i det landet. Du kan ikke dra til og søke først i Italia, så Tyskland, Østerrike og Norge – såkalt asylshopping, forklarer Brein-Karlsen. Videre presiserer han at den norske regjeringen er opptatt av at vi har herredømme over egen asylpolitikk, ved siden av en nær tilknytning til EU. Han mener det er nødvendig å ha en bedre fordelingsnøkkel av hvem som har ansvaret gjennom en vitalisering av Dublin-konvensjonen, samt en jevnere fordeling innad i Europa, særlig østover.

 

Norge har likevel fått negative tilbakemeldinger fra FN’s Høykommisær for Flyktninger, og ble i senest forrige uke sterkt oppfordret til å ikke klassifisere Somalia som et trygt land og tilbakekalle oppholdstillatelser. Hvorfor har Norge og FN forskjellig oppfatning av hvor trygt det er i Somalia?

Hva gjelder klassifiseringen, viser Brein-Karlsen til «landinfo» som et uavhengig og upolitisk organ som vurderer ut i fra egne kilder, og med en god sikkerhetsmargin. Han mener videre at FN forpliktet oss til å gi beskyttelse midlertidig, så lenge beskyttelse er nødvendig, og at dette er årsaken til at regjeringen har bedt UDI intensivere arbeidet.

”De som har kommet seg hit har skaffet seg både økonomiske midler og kunnskap, forhåpentligvis, som de bør bruke for oppbygging og det beste for sitt hjemland”, og med det mener Brein-Karlsen at Norge oppfyller alle forpliktelsene.

 

I vaken av denne flyktningkrisen har Karin Andersen fremmet forslag om å få retten til å søke asyl i grunnloven, som en nytt § 93 femte ledd – ”Enhver har rett til å søke asyl. De nærmere vilkår for innvilgelse av asyl fastsettes ved lov”. Dette er ment å styrke asylsøkernes vern, men dette er ikke Brein-Karlsen umiddelbart enig i.

Statssekretæren viser til internasjonale forpliktelser, menneskerettighetsloven og utlendingsloven, før han konkluderer med at han heller kan si at det med sikkerhet ikke vil føre til noen ytterligere styrking av asylsøkeres rettigheter å sette det i grunnloven. Slik han ser det, går menneskerettighetsloven foran andre regler jf. §3, mens grunnlovs rang ikke vil gi noe mer men kun resultere i ’en fjerde rettskilde’ som brukes i samme bilde og med samme innhold. Motsatt viser han til at det kan være uheldig ved at man klarer å se en type motstrid som man ikke har tenkt seg ved utformingen.

Med dette er det tydelig at den norske regjeringen sikter på å stramme inn og kutte ned antallet asylmottakere i Norge, for heller å fokusere på å yte bistand til de aktuelle nærområdene. Dette virker ikke å stride med våre internasjonale forpliktelser, mens en ekstra kapasitet i antall asylplasser kan komme godt med når situasjonen fremover er såpass usikker.

 

Jonas Koch Fredriksen

Vice President for Student Trainee Exchange Programme
ELSA Norge