Marcus Lyngstad er nybakt vinner av ELSAs nasjonale prosedyrekonkurranse. For øyeblikket går Marcus på 3. avdeling ved det juridiske fakultet, UiT.
Foto: Vilde Koch Fredriksen
Hvordan var det å vinne den nasjonale finalen i ELSAs prosedyrekonkurranse?
Når jeg bestemte meg for å delta på prosedyrekonkurransen var målet mitt å vinne den regionale finalen. Jeg tenkte at jeg skulle gjøre mitt beste i den nasjonale hvis jeg klarte å komme meg dit, men jeg tenkte at vinnersjansene i tilfelle kom til å være små. Det var opplest og vedtatt at jeg kom til å være underdog.
Etter den regionale konkurransen brukt jeg en del tid på å bearbeide og reflektere over de erfaringene jeg hadde fått der og hva de kunne fortelle meg om hvordan jeg burde gå frem i den nasjonale. Jeg brukte svært mye tid på å tenke på hvilke styrker jeg skulle spille på, og hvilke svakheter jeg måtte utbedre. Jeg skulle jo møte svært gode jusstudenter.
Etter hvert som vi fikk oppgaven og finalen nærmet seg ble alt arbeidet mer konkret. Jeg forsvant dypere og dypere inn i boblen som var skapt høsten før. Men det ble også tydelig at det fantes en vei til seier.
Hvordan var det å gå seirende ut av den boblen? Enda bedre enn du tror. Helt sinnssykt. Over all forventning. Jeg har vært helt i himmelen siden da, og jeg tror ikke at jeg er helt tilbake på jorden enda.
Hvorfor valgte du å melde deg på ELSAs prosedyrekonkurranse?
Prosedyrekonkurransen er noe jeg har hatt en dragning mot siden fadderuken da jeg startet å studere høsten 2015. Jeg overveide å melde meg på da, men falt ned på at jeg skulle vente.
Høsten 2016 og 2. avdeling kom. Denne gangen vurderte jeg enda sterkere å melde meg på, men fant ut at jeg ville vente. Deltakelse ville passe bedre for meg på 3. avdeling. Da jeg så deg, Robert og Elias vinne den regionale fikk jeg enda mer lyst til å stille året etter.
Det var sent på våren 2017 at jeg bestemte for at jeg skulle delta. Fra det tidspunktet begynte jeg å planlegge. Jeg antar at forskjellige deltakere har litt forskjellige formål med deltakelsen. Min personlige hensikt med å delta stammer fra at jeg har hatt gode opplevelser med å tale foran mennesker fra tenårene. Jeg sluttet vel å ha forberedte manus til skolefremlegg da jeg var 13 år og gikk i 8. klasse. Det fikk jeg gode tilbakemeldinger på så jeg fortsatte resten av skolegangen. I tillegg var der en periode etter videregående hvor jeg jobbet som vikar på en ungdomsskole. Der fikk jeg virkelig stresstestet evnen til å ikke bli vippet av pinnen av uforutsette hendelser.
Så min personlige grunn for å delta var i stor grad at jeg ønsket å se om de juridiske evnene jeg hadde tilegnet meg gjennom studiet kunne smeltes sammen med de muntlige evnene jeg hadde fra før. Min anbefaling til andre som ønsker å delta er at også de finner seg en slik personlig grunn for å gjennomføre. Slik som min trenger det ikke være noe følelsesladd grunn, men det er en fordel å på forhånd ha gitt innsatsen et noenlunde definert formål. Det er fordi at dersom man legger ned mye innsats vil det komme et punkt i oppløpet hvor man begynner å bli ganske lei. Da er det nyttig å huske at slitet har en overordnet hensikt.
Har konkurransen gitt deg lyst til å jobbe med prosedyre også i arbeidslivet?
Absolutt. Jeg tror at å prosedere i retten kanskje er en av de mer adrenalinfylte sidene ved å jobbe med en sak som advokat. Etter fem år med lesing og studier kommer jeg nok til å prøve en yrkesvei med litt action.
Foto: Vilde Koch Fredriksen
Hvordan tror du deltagelsen i prosedyrekonkurransen kan hjelpe deg videre på studiet?
Konkurransen krever og videreutvikler nøyaktig de samme evnene som du bruker under resten av studiet. Alle evnene du bruker på eksamen har du nytte av i konkurransen. Deltakelsen kommer i tillegg til det vanlige studieforløpet. Innsatsen du gjør fører altså bare til mer trening i det du skal gjøre uansett. Øvelse på å orientere seg rundt nye problemstillinger. Analysering av rettskilder (særlig mye trening får du når du skal argumentere for en veldig dårlig sak). Presis formulering av vanskelige konsepter. At fremstillingsmåten er muntlig endrer ikke hvilke egenskaper du benytter i forberedelsene. Og mye avgjøres egentlig i forberedelsene. Den muntlige stilen endrer bare fremstillingsmåten. Alt man gjør i sin deltakelse i konkurransen er nyttig i det videre studiet.
Forresten, hvis studenter som er ferdige med 2. avdeling tenker at det er en ulempe at sakene ofte berører rettsområder man har på den avdelingen, så bør ikke den ulempen overvurderes. For det første berører sakene som oftest ikke noe som er pensumrelevant uansett. Eksamensrelevant materiell kunnskap bør derfor ikke være øverst på ønskelisten til konkurransen. For det annet er den materielle kunnskapen bare en liten del av det du sitter igjen med. Som nevnt rett ovenfor er det de samme evnene som ellers man trener. Dem har alltid overføringsverdi.
Marcus Lyngstad hadde universitetslektor Tord Pedersen som veileder både i den regionale og nasjonale prosedyrekonkurransen. Hvordan har det vært å samarbeide med Tord Pedersen?
Det har vært veldig bra! Tord er svært dyktig og har vært veldig fleksibel i samarbeidet. Han svarte jobbmailen sin til og med sene lørdagskvelder. Det hadde ikke alle gjort.
Siden jeg deltok alene har jeg hatt særlig nytte av å ha en veileder. Det er veldig greit å ha noen å kaste ball med når du stanger hodet mot veggen. Noen med mer erfaring som kan bekrefte at problemet du sliter med faktisk er ganske slitsomt.
Har det blitt noen heftige diskusjoner?
Det har vel vært ganger hvor vi har vært av noe forskjellig oppfatning om hvordan vi skulle løse et problem. Men verken jeg eller Tord blir i dårlig humør når stressbelastningen blir høy, så alle diskusjoner har vært svært konstruktive og muntre. Jeg har opplevd det slik at jeg alltid har vært den som til sist skal ta avgjørelsen, men jeg og Tord har alltid endt opp med å bli enige.
Til de som skal delta etter meg vil jeg i denne sammenhengen komme med et råd. Mange har spurt meg hvorfor jeg deltok alene, og grunnlaget til det er sammensatt. Min anbefaling til andre er at de bare deltar alene hvis de er helt sikre på at de vil det. Man stiller sterkere som flere. Det man må huske på når man skal delta flere i lag i en slik konkurranse er betydningen av å ha en gjennomtenkt og god samarbeidsmetode. Man bør kjenne hverandres arbeidsmåter godt og man bør ha snakket gjennom og planlagt hvordan man skal samarbeide og hvordan man utfyller hverandre.
Sist, men ikke minst: Anbefaler du andre studenter som å melde seg på ELSAs prosedyrekonkurranse?
Definitivt. Forhåpentligvis har leserne av dette allerede lyst til å delta, men jeg anbefaler det helhjertet. Det er oppriktig gøy. Man lærer veldig mye.
Jeg vil også komme med et råd til alle som vurderer å melde seg på. Planlegg det. Begynn før sommeren. Når vi starter på høstsemesteret kommer konkurransen veldig brått på. Det er enklere å takle den hvis man er mentalt forberedt på det og allerede har avtalt hvem som skal være på laget ditt. Det er også enklere å finne tiden til å gjennomføre da. Hvis man planlegger godt kan man avbøte ganske mye på det man taper i undervisning og studietid.
Til sist vil jeg takke en del mennesker. For selv om det er jeg som har gjort jobben, har jeg ikke følt meg alene. Tvert imot er det ganske mange som har vært en del av dette prosjektet.
Først og fremst vil jeg takke alle vennene mine som har støttet og gratulert meg. Man får mye mestringsfølelse av å komme godt ut av en slik konkurranse, men å se hvor mange som tar glede og stolthet i seieren på mine vegne har brakt mye glede til slitet. Jeg er ganske overveldet over hvor mange som har vært glad på mine vegne, og jeg setter større pris på det enn dem vet.
Tord Pedersen skal ha en stor takk. Han har vært en god veileder og kompis. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten han.
Jeg vil også takke Simen Hammersvik og Thomas Horn ved advokatfirmaet Schjødt, som kom inn i prosjektet etter den regionale konkurransen. Det var veldig hyggelig å høre fra noen med deres vurderingsgrunnlag at de hadde stor tro på meg. I samarbeidet med dem fikk jeg lynkurs med praktisk erfaring.
Deretter vil jeg takke alle de ansatte på JurFak ved UiT som utenom konkurranse har tatt seg tid til å besvare alt jeg har lurt på, uansett hvor teoretiske og perifere spørsmålene mine har vært. Det er oppmuntrende, og har vært et viktig bidrag til den juridiske forståelse jeg til nå har opparbeidet meg og som har vært en bærebjelke i deltakelsen i konkurransen. Jeg mener det er en stor styrke ved fakultetet at de ansatte er så åpen for å ta imot spørsmål fra studentene.
Til sist må jeg få takke ELSA Tromsø og ELSA Norway for å ha muliggjort det hele. Arrangørenes arbeid har vært godt og seriøst. Dere er viktige for studentmiljøet.
Foto: Vilde Koch Fredriksen
Takk for intervjuet, Marcus! Takk for din innsats og lykke til videre med studiet!
